Denne bilen er nå veldig original etter en omfattende restaurering. Bilen fikk nytt interør i originafargen og ble også lakkert opp i originalfargen. Motoren var god og trengte ikke omfattende arbeid. 

Enzo Ferrari, grunnleggeren av Ferrari, hadde også en 330 GT som han benyttet privat. Det var en 1965 modell serie 1, noe som betyr at den var litt forskjellig, blandt annet fordi den hadde fire frontlykter, mens serie 2 som denne er, bare har to frontlykter. Enzo sin bil hadde akkurat samme fargekombinasjon som denne bilen, mørk grønn metalikk med cognac interiør (eller oransje som det heter på italiensk)!  

Denne bilen hadde alle opsjoner som den kunne leveres med i 1966, som hydraulisk styring, haydrauliske bremser, air conditioning og varmetråder i bakruten. En spesiell opsjon er ekstra artig, og det er nakkestøtter. Bare omtrent 10 biler var levert med denne opsjonen, sannsynligvis både fordi de ikke var spesielt fine eller funksjonelle, men også fordi de var veldig dyre. Det kostet 20 millioner lire for air conditioning i 1966, mens det kostet 40 millioner lire for nakkestøtter. 

 Som et fun fact kan det nevnes at denne bilen, serienummer 9029, er meget beslektet med serienummer 9027 som er en Ferrari 275 GTB. Denne bilen var Ferrari sin best plasserte bil under LeMans i 1966, det skjebnesvangere året da Ford's GT40'er slo Ferrrai grundig som vist på en kjent film. Det er altså sterkt og direkte racing-slektskap som ligger til bunns for denne bilen, og det merkes den dag i dag. Siden Ferrari stort sett bare produserte serienummer med oddetall er disse to bilene sannsynligvis produsert nesten samtidig.