Starten og slutten.
Tredje dag.
Ingen grunn til å stresse denne dagen. Ingen mulighet til å plassere seg i årets race. Nå er det mer sightseeing i Italia og et utvalgt antall innsjekk med resten av bilene på noen steder underveis. Magien er jo der fremdeles selv om vi ikke lenger konkurrerer. Italia er et herlig land som har masse å by på, og en tur med ev veteranbil med de offisielle Mille Miglia merkene på gir positiv tilbakemelding fra mange andre trafikanter, så vi ser ikke mørkt på situasjonen. Været letter også, og det blir varmere og varmere. En ny situasjon at temperaturen nærmer seg 30 grader, men SAAB’en håndterer det greit og cruiser med fornyet styrke ut på veiene fra Roma til Parma. Varmgang var mer i fokus enn regn i planleggingsfasen, og vi gikk gjennom kjølesystemet og fylte på med «engine ice» istedenfor vanlig kjølevæske. Med erfaring fra Florida hvor varme er et gjennomgangstema tror vi at dette var et smart trekk, og bilen viste i hvert fall ikke tegn til varmgang under hele løpet også når temperaturen kom opp mot 30 grader.
Vi lå litt frempå denne dagen og hentet oss inn igjen før vi satt oss i bilen, og ledsagerbilen dukket opp og kjørte rett bak oss herfra og resten av dagene. Ikke veldig mange innsjekk med resten av bilene fordi dagens etappe faktisk var temmelig lang selv uten de tekniske prøvene. Bilen gikk godt og vi stresset ikke, og det ble ikke sent på kvelden før vi kunne ankomme Parma, finne hotellet og nyte en bedre middag. Nesten først på hotellet! Hvilken fryd. God plass i matsalen og en bedre middag før hotellet ble fylt opp av bilene etter hvert som de ankom. Ikke bare vi som er ute av løpet tydeligvis ser vi både fra GPS-plottene og ankomsten på hotellet, med for øvrig god stemning. Det er en del store team som deltar år etter år hvor kjøring i Mille Miglia er en salgsvare med «full pakke». Slike team stiller gjerne med flere akkrediterte følgebiler og mange mekanikere, slik at det blir gitt umiddelbar service. Sikkert ganske så komfortabelt. Mens andre må hente inn mer personlig energi for å komme i mål. Traff en nydelig Lotus X som hadde hatt et uhell underveis den dagen, og de brukte mesteparten av natta på å banke ut skaden og gjøre en nødreparasjon, men jammen meg var de i gang igjen før oss dagen etterpå. Usikker på hvor en del av deltagerne fikk all energien fra.
Ikke en spesiell spennende dag for oss. Kanskje vi var blitt lit blaserte eller kanskje bare gått i metning av alt det spektakulære som skjer hele tiden, eller kanskje bare tom for energi? Uansett en tidlig kveld uten utskeielser.
Starten på slutten.
Resten er egentlig fort fortalt. Morgenen etterpå er ikke formen god, og det var ikke så veldig mye søvn den natten. Så turen gikk til akuttmottaket på sykehuset i Parma, og resultatet ble umiddelbar innleggelse og tre døgn med antibiotika i mange ulike former og mengder. Heftig lungebetennelse og øyeverk på begge øynene ble tatt tak i og effektivt behandlet, men bilen og teamet forsvant ut på veien og fullførte løpet på et vis. Det ble et veldig interessant opphold på et italiensk sykehus, men det er på en måte ikke formålet å berette om på denne bloggen. Bilen fullførte løpet, men altså utenfor konkurransen. En sjåfør kjørte følgebil og tilhenger tilbake, mens teknikeren og den andre sjåføren tok flyet tilbake til Norge. En lengere rekonvalesens som endelig er ferdig og som naturlig nok dessverre forsinket denne bloggen alvorlig. Beklager det, men helsa kom altså først.
Konklusjon,
Så hva sitter vi igjen med:
· Mille Miglia er et fantastisk arrangement på alle måter! Utrolige biler, utrolig natur, utrolige traseer gjennom steder du ellers aldri vil se. Fantastisk respons fra italienere og tilreisende utlendinger over alt, og en ganske så unik bilkultur!
· Du kan aldri bli for godt forberedt! Vi hadde brukt mye tid og penger på å gjøre bilen så klar som bare mulig, men likevel ikke godt nok. Det er ikke rom for store problemer, så sjåfører og bil må være 100% klare og uthvilte på starten av dette eventyret.
· De fleste trenger følgebil med en dyktig teknikker, og det er en absolutt fordel med akkreditering slik at følgebilen kan henge på bakskjermen gjennom hele løpet. Godt med verktøy og reservedeler er et must, men like viktig er det med en mekaniker som kan reparerer og improvisere, og ikke bare skifte ut deler.
Og ville vi gjort det en gang til? Tja… Dette forsøket ga oss utrolig mye selv om vi landet med et magaplask etter to etapper. Totalt utslitt og utladet på sykehus i Italia gir mye tid til refleksjon og ettertanke…………… Men konklusjonen er likevel kjempeklar! Selvfølgelig ville vi gjerne hatt en ny sjanse på å reparere på dette resultatet! Gi oss en konkurransedyktig bil med startnummer lavere enn 100 og en ny mulighet, så blir garantert resultatet bedre! Nå er vi forberedt og klare til ny innsatts!!